Hewwe en heffe in ut
Franekers
Ut Franeker "hewwe" is un prachtig foarbeeld fan fermenging fan
Frys en Hollâns.
"Hewwe" (Franekers) "hawwe" (Frys) en
"hebben" (Hollâns) hewwe as grônform ut Oud-Germaanse
"habbe" (Fergelyk "haben" in ut Dúts).
An "hewwe" kin je prachtig sien hoe 't hier Hollâns en Frysk
fermongen binne.
De struktuur fan ut woard komt út ut Frys, de klank út ut Hollâns.
Un soat Franekers hewwe ut over "ik hef". Maar dat betekent
eigenlik: "ik til op".
Kyk, ut sit su:
"Hewwe" is ut hele werkwoard. De stam fine je bij alle
werkwoarden in ut Franekers (en ut Frys) deur de laatste "e" weg te
laten.
Houe we "heww" over. Die laatste "w" kin ok wel
furt. Dat doëne we ok bij "stappe" ("Ik stap").
Dus wurdt ut "Ik hew"
Dat kin dan nyt sumar "Ik hef" wurde.
Frizen make ok nyt fan "Ik haw" "Ik haf"
Hollâners make fan "Ik Heb" ok nyt "Ik hep"
"Ik hef" komt van "heffe" ( = optille)
Ut ferskil wurdt ok dudelik in de folgende sinnen:
"Dêr hew ik (hè'k) sumar even 50 kilo."
en
"Dêr hef ik sumar even 50 kilo."
"Ik hew" mag ok skreven wurde as "ik hè" (Dink om ut
weromstreepke of accent grave).
Dat doën Frizen ok: "ik haw", "ik ha".
Maar dus nyt: "ik hef".
Ut komplete rijtsje:
ik hew/hè
dou hest
hij, y, sij, se, ut het
wij, we hewwe/hè
jim, jou*, je** hewwe/hè
sij, se hewwe/hè
* jou = u (in Hollâns enkelfoud, in Franekers en Frys mearfoud)
** je = men (in Hollâns enkelfoud, in Franekers en Frys mearfoud)
At je nou heel lui binne, dan skrive je overal "hè", behalve in
"dou hest" en "hij het".
Niks mis met, maar de lezer het wel daliks un idee fan de persoan dy't su
skriift ;-)